Vinteren er på hell – utepils, krokus og fuglesang dukker igjen opp. Det har vært en vinter av godt gammelt merke – i Sør-Norge vel å merke. Til glede for skigåere i alle aldre, til frustrasjon for frysepinner. Hva er det med dette folket – som fulgte iskanten da den smeltet for 10.000 år siden? Blir de aldri lei av ski og hvite vidder? Og kan de avblåse klimakrisen som truer vinter og skigåing?
TEKST: Halvor Wøien – prosjektleder Hvit Vinter og Roar Inge Hansen – Meteorolog StormGeo FOTO: Roger Brendhagen, Lørdag 03.04.2010
KLIMAFLYKTNINGER: Temperaturøkningen i Antarktis går fem ganger raskere enn økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen.
Vinter, ski og identitet
Ski har vært brukt i 4-5000 år i disse traktene. I det uveisomme landskapet ble ski tidlig tatt i bruk som et viktig næringsredskap – for transport og livsviktig jakt. Snø og ski har blitt en viktig del av norsk historie. I sin bok ’Jeg spenner mine ski. Historien om norsk skikultur’ beskriver Karsten Alnæs perioden da ski ble folkeeie, hjulpet fram av høyere levestandard, mer fritid, etablering av skiklubber, merkede skiløyper, skihytter, skiarrangementer osv. Deltagelse og innsats i internasjonale mesterskap bidro til nasjonal selvfølelse og skapte respekt for store skibragder.
Etter hvert har skiløping i vid forstand utviklet seg til en betydelig fritidsaktivitet for folk flest, med påfølgende etablering av skianlegg og skiturisme som ny næring i distriktene. Ski er også blitt betydelig underholdning, i form av ski og skiskyting på TV. Seertall fra OL i Vancouver vitner vel om dette. Men gjennom betydningen skisporten har her i landet har den også fått en nyhetsappell langt utover det idrettslige: Birken har blitt en catwalk for næringslivsledere og kjendiser. Vi har vel bare sett starten på anvendelse av begrepet ’is i rubben’. Og hva satte ikke en sponsoravtale om en styrkedrikk av oppslag i media? Eller folkelig engasjement rundt et enkelt skihopp i Holmenkollen? Alt dette har en felles forutsetning: vinter og snø.
Jeg spenner mine ski
Forrige vintersesong ble det solgt anslagsvis 325 000 par langrennski og 110 000 par alpinski i Norge, totalt altså omkring 435 000 par ski. Denne sesongen ligger tallet antagelig betydelig høyere. I følge Forbruker & Media, Gallup går 31.3 % av den totale befolkningen på ski over 5 ganger per sesong. Dette tilsvarer 1 179 000 personer. 57.000 barn har deltatt på Telenorkarusellens skirenn i vinter i regi av Norges Skiforbund. Og midt i april – når våren virkelig setter inn – samles 1000 barn og ungdom på verdens største skiskytterrenn på Liatoppen ved Ål.
Praktisk talt en folkebevegelse
Alle nordmenn er ikke født med ski på beina. Men det er ingen overdrivelse å si at vinter, snø og ski har vært sentrale elementer i å bygge en norsk identitet. Hva er Norge uten vinter og snø? En god del vel sikkert si at det ville være å foretrekke. Men for de fleste vil det være en utenkelig virkelighet, og ville rokke ved noe av det mest norske vi har.
I en del av verden der vi opplever lite sykloner, tørke og flom er vinter og snø kanskje den beste klimaindikatoren. Men etter vinteren vi har opplevd i Sør-Norge i år har stadig flere stilt spørsmål om det egentlig foregår en global oppvarming. Kan vi avblåse klimakrisen? Hvordan var egentlig været vinteren 2010 – lokalt og globalt?
Rekordkald og tørr vinter
Fra midten av desember og til langt ut i mars var værsituasjonen preget av svake og nesten stasjonære lavtrykk over Nord-Europa. Dette medførte at Sør-Norge ble liggende i kalde luftmasser med stort sett bris av skiftende retning og mye pent vær. Mindre lavtrykk passerte til tider utenfor kysten og gav noen snøbyger i de ytre strøkene, mens de indre områdene på Vestlandet fikk lite føling med disse snøbygene. Disse kalde luftmassene blokkerte for lavtrykk fra Atlanteren som ofte tar turen inn i Norskehavet og gir oss milde og fuktige vinder. Isteden beveget lavtrykk fra Atlanteren seg inn i Middelhavet og gav urolige værforhold i disse områdene med uvanlig mye nedbør mange steder og forholdsvis mildt vær i østlige deler av Middelhavet.
Sammenligner en nedbør- og temperaturforholdene for denne vinteren (desember, januar, februar) med tidligere vintre, vil en oppdage at i Sør-Norge må en minst tilbake til 1986 for å finne en så kald vinter. På Vestlandet og i Trøndelag stort sett enda lenger tilbake i tid. I Bergen må en faktisk helt tilbake til 1879 for å finne en kaldere vinter enn i år. Nedbørmessig har denne vinteren vært uvanlig tørr. I Bergen har det kun falt ¼ av normal nedbør, og i Lærdal bare 13 millimeter som tilsvarer 11 % av det normale. Ettersom omtrent all nedbør i vinter falt som snø, fikk Bergensområdet uvanlig mye snø. Den 24. februar om ettermiddagen var snødybden i Bergen 65 cm. En må helt tilbake til 1917 og 1918 for å finne større snødybder i Bergen. Aldri tidligere har bakken vært dekket av snø kontinuerlig i hele 3 måneder i Bergen. Derimot var det uvanlig lite snø i de indre strøkene i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Uvanlig kaldt og uvanlig varmt
Denne stabile værsituasjonen for Nord-Europa var ikke et særtilfelle. Faktisk var værsituasjonen omtrent like stabil også i Nord-Amerika og i Sibir, men i enkelte områder med motsatt fortegn. Noen regioner fikk det uvanlig kaldt, mens andre områder på kloden fikk det uvanlig varmt. Et høytrykk lå stasjonært over nordlige deler av Sibir og gav uvanlig kaldt vær til disse områdene. I byen Omsk i Sibir var vinteren den kaldeste siden 1969. På Svalbard og i deler av nordlige Grønland var det derimot uvanlig mildt pga. stort sett mild vind fra sørvest. Longyearbyen opplevde den 4. varmeste vinter siden målingene startet der i 1912. Langs østkysten av USA var det uvanlig kaldt pga. stort sett nordlige vinder, mens derimot vestkysten av Amerika opplevde en ekstrem mild og fuktig vinter med stort sett sørvestlig vind fra Stillehavet. Middeltemperaturen for månedene januar og februar var den høyeste som er målt i Vancouver og i Seattle de siste 100 år.
At lavtrykk og høytrykk i liten grad forflyttet seg i den vanlige banen fra vest mot øst, men i stedet ble tilnærmet stasjonære, er fremdeles en nærmest uløst gåte som mange forskere nå prøver å finne ut av. Selv om denne vinteren her til lands var nærmest ekstrem kald, ble likevel middeltemperaturen for hele Jorden betydelig høyere enn normalen for perioden 1961-1990 – faktisk den 5. varmeste vinter siden de første globale temperaturmålinger på 1880-tallet.
Så nyt den hvite vinteren når den er her. Fortsatt god påske!
